Nå gjør jeg meg klar for å bla løs i den første boka. Den er hard og lukter nytt. Jeg jobber for å gjøre det til en interessant affære, og jeg prøver å være tilstede i nuet. Boka jeg skal lese omhandler Mindfullness og hvordan man kan bruke det i den terapeutiske relasjon for å forbedre den. Mindfullness er en av de syv faktorene som må oppfylles om man skal bli opplyst (enlightment) i følge Buddha. Enlightment er en tilstand der hat, sjalusi, ignoranse og vrangforestillinger ikke eksisterer lenger, og mindfullness innebærer å være oppmerksom og bevisst nuet, med aksept. Dette anses som en stor styrke (superpower). Buddha mente man bør etablere mindfullness i hverdagslivet ved å jobbe med å være oppmerksom og klar over ens kroppslige opplevelser, ens sanser, ens tanker, og bevisstheten selv. Denne prosessen skal visstnok støtte opp under analyse, som er roten til all visdom.
Mindfullness endrer ikke bare den fysiske og psykiske helsen vår, men også genutrykket vårt!
Mindfullness skal styrke vår evne til at se virkeligheten, sånn som den er – uten filter. Man skal forsøke å registrere hva som skjer uten å dømme og tolke, og uten å reagere automatisk og vanemessig. Vi er alle så vant til å kontrollere ting for å få dem til å utvikle seg i vår retning – vi er så vant til å automatisk tolke og tillegge det vi ser og opplever en betydning.
I psykologien defineres det på flere måter, blant annet: “bringing one’s complete attention to the present experience on a moment-to-moment basis”, “paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment, and nonjudgmentally”, “paying attention with empathy, presence and deep listening”, “a kind of nonelaborative, nonjudgmental, present-centered awareness in which each thought, feeling, or sensation that arises in the attentional field is acknowledged and accepted as it is”, “a shift from a doing-mode to a being-mode”, “when you are mindfull you are fully alive, and fully present. When you are mindfull you can recognize, embrace and handle the pain, the sorrow in you and around you”. Det kontrasteres f. eks til å leve på autopilot.
Før anså man alt som kom fra østen, eller, kanskje egentlig alt som ikke kom fra vesten, som kvakksalveri og tullball. New Age tøv og vrøvl for søkende, spirituelle sjeler. Men, man har nå f. eks funnet ut at mindfullness er effektivt med kronisk smerte, stress, kreft, og spiseforstyrrelser. Mindfullness-basert kognitiv terapi fungerer også ekstra godt med tilbakevendene depresjon. Gjerne bedre enn kognitiv terapi alene (en terapiform som stort sett blir ansett som den beste for depresjon). I tillegg har mange leger og psykologer som jobber med bla avhengighet, suicidale, traumer og HIV/AIDS fattet interesse for metodene fordi man observerer suksess i klinisk praksis, og en massevis av studier gjennomføres hele tiden (for å kvantifisere og vitenskapeliggjøre det hele). Altså har metodene gradvis fått innpass på universitetene også i dag. Metodene inkluderer bla meditasjon, pusteøvelser og andre mer tankeorienterte teknikker.
Studenter som skal bli terapeuter går gjerne igjennom ulik trening, f. eks trening i inter-personlige ferdigheter. Det handler nærmest om å trene seg opp til å være et forståelsesfullt menneske og en god samtalepartner. Mange studenter trenger f. eks å trene en del på å være empatiske. Nå ser det imidlertidig ut til at det man lærer under trening ikke alltid internaliseres (gjøres til en del av en selv, noe man praktiserer hele tiden, noe som skjer automatisk), og en del forskere mener mindfullnesstrening er veldig lovende på dette området, nettopp fordi man har sett at man igjennom å praktisere mindfullness blir mer positivt innstilt til seg selv og andre, og mer aksepterende, jevnt over. 200 medisinstudenter som gjennomførte denne typen trening fremviste store økninger i nivå av empati (alpha på .89 for de spesielt interesserte!), og ellers har man dokumetert at alliansen mellom terapeut og klient forbedres om terapeuten praktiserer.
I bunn og grunn så er mindfullness noe vi alle bør praktisere, for å få det bedre med oss selv og våre medmennesker, og jeg skal begynne så raskt som mulig. Det er imidlertidig et problem.. Har dere noen gang prøvd å meditere? Bare dette med å tømme hodet for tanker er jo en fin innledende øvelse – og jeg klarer det omtrent ikke! Sinnsykt vanskelig og krevende skal jeg si dere. Jeg la meg ned, lukket øynene og jobbet for harde livet, mentalt, for å ikke tenke en tanke. Kun fokusere på å kjenne kroppen min og pusten min. Det gikk ikke særlig bra. Det var faktisk overveldene å oppleve hvor lite kontroll jeg hadde, og hvor ofte jeg gled ut og fant med selv halvveis inni en ny tankerekke. Men – øvelse gjør vel mester, så skal sette av ti minutter minst hver dag (kanskje greit å avslutte kvelden med det), fra nå av.
Det er ganske sært at vi lever i en verden hvor vi syns det virker komisk å sette seg ned for å gjøre ingenting. At vi opplever det som litt fjåsete og påtatt rett og slett. Det er da det er om å gjøre å huske på at det er folk i vesten som har klart å gjøre disse greiene til noe trendy; en pengemaskin. Det er i bunn og grunn en 2000 år gammel tradisjon med røtter overalt, som bør respekteres. Les mer hos Norsk psykolog forening, eller her (enkelt og greit), men se helst filmen ovenfor!
Tankekarusell 