Begrep: diskurs

Vet du hva en diskurs er? Det burde du! Begrepet ble utviklet av Michel Focault på 60-tallet, og jeg leste først om diskursanalyse som en del av forskningsmetode på psykologibacheloren. I samfunnsvitenskapene forstår man en diskurs som et språklig materiale, som er knyttet til et bestemt kulturell felt, og det settet med begreper, problemstillinger og formuleringer som er en del av dette. Det var kanskje litt i tørreste laget, så les videre: det betyr, helt enkelt, at du gjerne har en egen diskurs i familien din, en annen i vennegjengen, en som student, en i bloggsamfunnet (?) og en som nordmann. Diskursen setter grenser for hvordan du tenker, føler, kommuniserer, opplever, og forstår verden. Hva du tillater deg å gjøre. Hva du anser som normalt og naturlig.

Diskursbegrepet framhever at det er en sammenheng mellom kreftene i samfunnet, slik de materialiserer seg i institusjoner, i språket, og i individets bevissthet og tankesett. Diskurs i en slik betydning er tett forbundet med forskjellige teorier om makt. Det å kunne definere diskursen sidestilles ofte med det å definere virkeligheten selv. Det foregår en stadig kamp om ordene som skal beskrive verden. Mange tenker ikke over at språk i seg selv er en massiv kilde til makt.

Ett eksempel kan være forskjellen mellom å bli kalt terrorist eller frihetskjemper, et annet kan være kampen om å definere betydningen av ordet amming, som for øyeblikket er en utrolig relevant del av likestillingsdebatten. Audun Lysbakken er utfordreren, og han kjemper mot ammeguruen, Gro Nylander, som i dag har monopol på å servere det norske folk svaret på den vanvittig essensielle problemstillingen: “hvordan være en god mor?”. Hva det er som er mest moralsk høyverdig. Heia Audun.

– Vi kan kartlegge makt og avmakt gjennom språket – hvilke ord og uttrykk vi bruker for å beskrive hverandre, og hvilke ord som preger møtene mellom makthaverne og de andre, sier Berit Ås (anerkjent forsker, politiker og sosialpsykolog). – Gjennom språkforskningen ser vi f. eks at kvinner gjennomgående beskrives som svake, emosjonelle, uforutsigbare, sytete og baktalende, mens menn beskrives som sterke, oppgaveorienterte, fokuserte og konsistente. Analyser bare på Valla/Yssen debatten, se hvilke ord som brukes i beskrivelsene av deres «strategier»! Vi kunne ikke tenke oss at en konflikt mellom Yssen og forbundsleder Bjørndalen hadde blitt omtalt slik.

Dette forklarer kanskje hvorfor jeg gjennomgående er så opptatt av å utfordre mediemaskinen?

Diskursen fungerer som en slags boks du beveger deg innenfor, slik jeg ser det. Ved å forholde seg aktivt og tenkende til dette, og stille seg kritisk til det “selvfølgelige”, liker jeg å tro at man kan forandre på ting. På virkeligheten. Forme den til det bedre. Det er kjempe vesentlig med tanke på f. eks integrering, likestilling, stigmatiserte gruppers rettigheter, og miljøbevissthet. Ting jeg er opptatt av! Det er viktig å huske på at det er de som allerede sitter på makten (den dominerende gruppen), som styrer diskursen.

Et evig spørsmål er om man faktisk eier sine egne tanker og sitt eget sinn, eller; hvorvidt man har fri vilje i det hele tatt.

Nedenfor følger en video som har florert overalt i det siste. Den fungerer som det perfekte eksempel, for denne mannen utfordrer diskursen på flere plan. Ikke bare med tanke på innholdet han kommuniserer, men også fysisk; ved å rope og bråke og bevege seg utradisjonelt, utfordrer han diskursen i selve rommet han befinner seg i:

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s